Ord til ettertanke


Bibelen er ingen livsfjern bok, ikke Jesus heller.

 

Søndagens tekst leser vi i Matt. 22, 15 - 22

Da gikk fariseerne bort, og de ble enige om at de ville fange ham i ord. 16 De sendte disiplene sine til ham, sammen med herodianerne, og lot dem si: «Mester, vi vet at du alltid holder deg til sannheten og lærer sant om Guds vei. Du bryr deg ikke om hva andre synes, for du ser ikke på person eller rang. 17 Si oss da hva du mener: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?» 18 Men Jesus merket ondskapen deres og sa: «Dere hyklere, hvorfor setter dere meg på prøve? 19 Vis meg mynten som skatten betales med!» De rakte ham en denar, 20 og han spurte: «Hvem har bildet og navnet sitt her?» 21 «Keiseren», svarte de. Da sa han til dem: «Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.» 22 De ble forundret over dette svaret, og de forlot ham og gikk sin vei.

Datidens klokeste, lærdeste, mest beleste mennesker, fariseerne, "ville fange Jesus i ord" - få satt ham til veggs, "få noe å anklage ham for".
Men Jesus "merket ondskapen deres".
Han kjenner oss alle fullt ut. Han vet hva vi tenker. Han kjenner våre unnskyldninger, vår innerste tanker.
Og så blir det oss som blir avslørt, ikke ham.
I dag sier han til deg: "Gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud" M.a.o. betal din skatt, vær en lovlydig samfunnsborger, gjør det som er rett og godt.
Men ikke glem: GI GUD ÆREN. For æren tilhører Gud.
"Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden, blant mennesker som Gud har glede i" (Luk. 2, 14)

Tilbake